/\

ANNONSE

SAS' flyvertinne Birgitta Lindman viser fram magasinet Life. Hun er selv på coveret.  Bildet  er også publisert i den svenske boken Dröm och verklighet. Ett yrke i det blå, som ble utgitt i 2006.
SAS' flyvertinne Birgitta Lindman viser fram magasinet Life. Hun er selv på coveret. Bildet er også publisert i den svenske boken Dröm och verklighet. Ett yrke i det blå, som ble utgitt i 2006.

Fly

1950: Flyvertinnene blir de nye stjernene

Moteshow i luften. Én SAS-flyvertinne går for Miss Airways-tittelen, mens en annen har kunstutstilling i Rio de Janeiro. Verden ble mindre, og alt var mulig.

Man kan trygt si at SAS var en ettertraktet arbeidsplass. Ikke bare utvidet selskapet med stadig flere flyruter – det var rett og slett kult å jobbe for SAS.

Så kult at en mann som ville ha en gratistur til Gotland, prøvde taktikken med å kle seg ut som en pilot. Og han kunne godt ha lykkes, hadde han ikke insistert på å stå hele veien til Visby. Politiet konfiskerte pilotuniformen, som han hadde lånt til et amatørteaterstykke.

Pilotene var som Supermann og kunne gjøre alt. Og flyvertinnene var nærmest superstjerner.

Flyselskapene hadde stil. 

«Stil» var også stikkordet da Sveriges fremste motehus, BeKå (senere kjøpt opp av H&M), i 1950 feiret sin 25-årsdag ved å arrangere et moteshow i luften. Begivenheten gikk av stabelen på en SAS DC-3 med «fire vakre modeller om bord», som Aftonbladet skrev. Avisen kalte det «verdens første moteshow over skyene».

Arrangementet var en stor suksess, både i media og om bord på selve flyet. «Til og med kaptein Sven Forsberg måtte forlate cockpiten et par ganger for å få med seg begivenheten».

Et par måneder senere ble de to verdenene nok en gang kombinert, da den danske flyvertinnen Birthe Lund representerte SAS i skjønnhetskonkurransen Miss Airways i London. Skjønnhetskonkurransen fokuserte så klart på et pent ytre, men arrangørene var også ute etter en «komplett flyvertinne».

Til sammen 14 store flyselskaper fra blant annet Brasil, Canada, England og Nederland sendte representanter til London, der islandske Margaret Gudmundsdottir fra Icelandic Airlines gikk av med seieren og ble kronet til Miss Airways.

Moteshowet og skjønnhetskonkurransen var riktignok spesielle begivenheter, men bare det å jobbe om bord på et fly var spennende i seg selv, og det kunne åpne dører til spennende muligheter.

Flyvertinnen Brita Booge kom for eksempel i prat med en passasjer som arbeidet for et brasiliansk kunstgalleri, på en flygning til Rio de Janeiro. Da samtalen kom inn på kunst, nevnte Booge at hun ved siden av flyvertinnejobben også var kunstner. Passasjeren ba henne sende noen eksempler når det passet.

Booge sendte noen pastellmalerier til Brasil, og museumsledelsen likte dem. I september 1950 hadde hun som første skandinav en kunstutstilling i Rio de Janeiro, og hun var i landet i tre måneder.

Booge hadde også tidligere kombinert sin kunstneriske side med jobben. I 1948 reiste hun til USA i forbindelse med en SAS-utstilling for å feire 100-årsjubileet for de svenske immigrantene i den amerikanske midtvesten i det såkalte «pioneråret». Hun besøkte svenske nybyggerbyer i tillegg til byene Chicago, Rockford, Waukegan og Moline i Illinois. Hun ble også intervjuet på radio.

Den svenskspråklige avisen Vestkusten i California skrev om Booges reiser, formidlet hennes lovord om flyreiser og gjengav forklaringen hennes på hvorfor fly var den raskeste reisemåten for svensk-amerikanere som ville besøke Skandinavia.

I Rockford dukket det opp en ivrig beundrer som ville gi 20 kg kaffe til SAS.

– Da frøken Booge foreslo at gaven skulle gis videre til Svenska Europahjälpen (en ideell organisasjon som samlet inn penger til underernærte barn i Etterkrigs-Tyskland), doblet gentlemannen gaven. Ryktet spredte seg, og Europahjälpen kan nå forvente seg en gave på mellom 800 og 1000 kg med kaffe fra svenskene i Rockford, skrev Vestkusten.

Brita Booge hadde suksess i kunstverdenen, med tilbud fra gallerier i Paris og Stockholm. Men, som hun fortalte Dagens Nyheter, likte hun jobben sin så godt at malingen fortsatt kom til å være «bare en hobby». Hun fortsatte i jobben fordi ingenting kunne måle seg med en jobb i SAS.

Brita Booge, nummer to fra høyre, på en flaggseremoni på Gander Airport i Canada i 1946. Foto:  Robert Pelley /  bobsganderhistory.com

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk