/\

ANNONSE

Bartender Madeleine Rapp. Foto: Pontus Höök
Bartender Madeleine Rapp. Foto: Pontus Höök

Folk

Madeleine Rapp lager de råeste drinkene i New York

Madeleine Rapp er bartender på en av New Yorks mest omtalte speakeasies. Hun ønsker å gi deg en cocktailopplevelse du sent vil glemme.

Begrepet speakeasy maner frem romantiske forestillinger om hemmelige cocktailbarer der det serveres herlige drinker. Men Madeleine Rapp, tidligere vinner av den svenske Bartender Choice Awards, har sine tvil.

– Du vet da vel at det var den gang begrepet «bathtub gin» ble skapt? sier Madeleine Rapp til Scandinavian Traveler. – Cocktails har nok aldri smakt så fælt som den gangen. Og man ante ikke hvor brennevinet kom fra.

Den amerikanske forbudstiden på 1920-tallet var smuglerkroenes storhetstid. Da dukket det opp ulovlige speakeasies over hele landet der man solgte forbudt sprit. Da forbudstiden tok slutt i 1933, forsvant smuglerkroene. 

Madeleine Rapp er stolt av jobben som bartender. Foto: Pontus Höök

Men speakeasies dukker opp igjen nå, spesielt i New York. I våre dager er dette lovlige institusjoner der det serveres lovlige drinker. Speakeasy-navnet skyldes den svake belysningen, retrostilen og bruken av anonyme innganger. Likevel har de fleste en nettside og reklamerer med adressen på sosiale medier.  En annen side ved den nye speakeasy-tiden er kvaliteten på cocktailene. De er ikke gamle dagers tre deler brus og én del alkohol. Det er snarere snakk om det håndverket som etter hvert begynner å sette sitt preg på det som mange kaller den nye kunsten miksologi. Denne cocktail-revolusjonen har spredt seg over hele verden. Rapp vokste opp i Midt-Sverige, i Örebro, som også var med på overgangen. I dag er hun en anerkjent bartender på en av New Yorks mest trendy nye speakeasies: Dead Rabbit. Innehaverne av Dead Rabbit insisterte på å sponse Rapps amerikanske visum. Det var henne de ville ha, ingen annen.

– Jeg oppdaget noe jeg var virkelig god til, sier hun. – Jeg spilte fotball, og jeg spilte obo, men jeg trivdes ikke med det. Jeg var ikke flink til noen av delene.

Hun fikk seg jobb på nattklubben Strömpis i Örebro. Hun holdt på å slutte allerede første dagen. Da hadde hun trukket ut korkene på 200 vinflasker med rå kraft. Hun hadde ikke hatt mot til å spørre hvordan korketrekkeren skulle anvendes (nå er hun faglært vinkelner). Dette var 2005. Allerede året etter fikk hun jobb på et hotell i Stockholm. Derfra gikk karrieren via en lang rekke svenske nattklubber, slike som Svartengrens, Kåken, Nytorget 6 og East

Foto: Pontus Höök

– Dette er et yrke hvor du trenger nye utfordringer hele tiden, sier hun og forklarer hvorfor hun har jobbet mange steder. –  Det er også en kreativ prosess som krever mye lagarbeid.

Men det ser ut til at hun kan bli værende en stund på Dead Rabbit. Rapp er trygg på seg selv. Baren er hjemmebanen, og hun vet hva hun gjør. Men selvsikkerheten gjør henne ikke overlegen. Hun vil ikke si hva du burde drikke hvis hun ikke synes om det du bestiller. Hun er også opptatt av gjestfrihet.

– Jeg blir så forbanna på servitriser og bartendere som dømmer kundene etter det de bestiller, sier hun. – Hva har jeg med å fortelle deg hva du skal drikke? Jo da, hvis du kommer og ber om en gin and tonic, kan jeg foreslå noe fra menyen som vi er veldig stolte av. Men jeg sørger for at du får den beste gin and tonic du kjenner fra før, hvis det er det du absolutt vil.

Dead Rabbit er en liten bar i andre etasje i et irsk etablissement som virker merkelig malplassert blant høyhusene i finansdistriktet på Manhattan. Rapp sier at hun vil at gjestene skal være så fornøyde når de går at de forteller det til alle vennene sine. Hun blander en «kerb crawler» til meg. Den er veldig rosa, men jeg er gammel nok til ikke å la det affisere meg og nyter den.

– Dette er cocktail fra tillattiden, sier Rapp og ler.

Det er ganske imponerende å få en arbeidsgiver i New York til å investere i deg ved å sponse visumet ditt. Spør hvem du vil som noen sinne har klart å få seg jobb i USA, spesielt i restaurantbransjen, der det er flust med hjemlige talenter. Men Madeleine Rapp har vært verden rundt. Hun har vært innom så mange barer og blitt venner med så mange bartendere og bareiere at hun har bygd opp et verdensomspennende nettverk. Hun har skapt seg et navn i bransjen.

– Jeg jobbet for denne sjansen i seks år, sier hun. – Jeg kom hit fordi jeg ville ha en utfordring og for å lære å bli en bedre bartender.

Rapp tilhører miksologgenerasjonen, men hun liker ikke betegnelsen noe særlig.

– Det var vel noen som ville anerkjennes for sitt harde arbeid. Så de sa: «Vi er ikke bartendere, vi er miksologer. Men den er jeg ikke med på. Jeg bare passer baren. Slik bartendere bestandig har gjort. Dette var et riktig betydningsfullt yrke på 1800-tallet. Og det å mikse og lage gode cocktails er bare en del av jobben. Det å passe baren – å vise gjestfrihet og ta seg av kunden – blir borte med en slik merkelapp. Det er derfor jeg og mange andre heller vil være stolte bartendere enn miksologer. 

Tekst: Henrik Ek 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Sist endret: 22 september, 2016

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk