/\

ANNONSE

Foto: Magnus Glans

Folk

People of SAS: Piloten Johanna fant sitt hjem hos SAS

I en ny artikkelserie skal vi se nærmere på dem som holder SAS i lufta hver eneste dag. Vi starter med en pilot som etter mange jobber endelig har funnet sitt hjem hos SAS.

Johanna Eriksson går inn på SAS Crew Base på Stockholm Arlanda Lufthavn, i full uniform og med et stort smil. Det er smilet til en person som har funnet sitt hjem etter 10 år ute i den store verden. 

– Da jeg var liten, jobbet vennen til faren min hos SAS, så jeg fikk bli med på julearrangementer og slikt, forteller hun. – Jeg har også jobbet en periode i SAS Ground Services her på Arlanda.

I tillegg til at hun lenge har hatt SAS i siktet, har hun alltid vært opptatt av å fly. 

– Bestefaren min var jagerpilot, og han har inspirert min generasjon til å bli piloter. Broren min er kaptein, og søskenbarnet vårt flyr en Gripen i flyvåpenet. Inspirasjonen ser imidlertid ut til å ha hoppet over en generasjon, for begge foreldrene mine er økonomer, sier Eriksson. 

Hun søkte på jobb hos SAS i oktober 2018 og begynte opplæringen i selskapet i februar. Selv om hun hele tiden hadde SAS i tankene, tok det 10 år før hun realiserte drømmen.

Akademisk grad

Det er nøyaktig 10 år siden hun begynte på pilotopplæringen på Trafikflyghögskolan ved Lunds universitet, og etter 2,5 år hadde hun en bachelorgrad og en typerettighet som åpnet dørene for den første jobben. 

– Universitetsutdannelsen handlet ikke bare om å fly et fly. Vi tok også kurs i luftfart og andre generelle universitetsemner, forteller hun.

– Multi-Crew Pilot License-opplæringen på Lund var ganske ny, og for å sikre at kvaliteten var på topp, fikk vi noen ekstra timer i simulatoren. Det var et pluss da jeg var på utkikk etter jobb etter endt utdannelse.  

Som del av utdannelsen var hun i seks måneder andrepilot hos et nå nedlagt selskap i Göteborg. I dag er SAS et av flyselskapene som universitetet samarbeider med.

– Etter alle timene i simulatoren var det lenge nesten et sjokk å se alle seteradene når jeg åpnet cockpitdøren. 

– Men det var så klart spennende da vi reiste til Gävle for å fly for første gang. Vi øvde, uten passasjerer, på vanlig landing og letting samt å lande og lette i ett, uten å stanse. Det var fantastisk å kjenne akselerasjonen, sier hun

Flyr private fly

Selskapet måtte dessverre kaste inn håndkleet etter bare seks måneder, og Eriksson var tilbake på jobbmarkedet. 

– Jeg hadde en typerettighet som gjorde at jeg kunne fly en Embraer Legacy, og jeg var så heldig at jeg sendte søknaden til akkurat riktig tid, slik at jeg fikk et intervju med Lord Sugars private flyselskap i England. Jeg fikk jobben og flyttet til London. 

– Det var en fantastisk jobb, selv om jeg i en uke om gangen hadde vakt 24 timer i døgnet. Når telefonen ringte, måtte jeg gjøre flyet klart til å fly til Paris eller Afrika eller hvor som helst i verden, sier hun. 

Det høres kanskje glamorøst ut å fly en engelsk lord rundt om i verden, og det var det også iblant. Det begynte imidlertid å bli et uklart skille mellom Erikssons privatliv og arbeidet, og hun bestemte seg derfor for å reise hjem igjen. Der fikk hun jobb hos charterselskapet TUI, men dessverre begynte det å gå nedover med økonomien, og TUI stengte de fleste basene sine, blant annet i Helsinki, der Eriksson bodde. 

Så kom SAS inn i bildet. 

– Fordi jeg hadde 737-typerettigheten, fikk jeg tatt en introduksjonsøkt i en simulator, og deretter tre ekstra fulgt av en kontrolltur – selskapets egen kompetansetest – før jeg kunne begynne å fly på ordentlig, forteller hun. 

Selv om det ikke er så uvanlig med kvinnelige piloter i dag, er alle Erikssons kolleger menn. 

– Kvinner er i mindretall, men jeg er ikke alene. Stereotypen av en flykaptein er en gråhåret mann, men det som er så bra med å jobbe hos SAS, er at det ikke er så spesielt å være kvinne. Vi går gjennom de samme testene, vi tjener det same, og vi har like vilkår. 

Og de gråhårete veteranpilotene er supre kolleger, legger hun til. 

– Arbeidsmiljøet er svært bra. Det er lite hierarki i organisasjonen, og jeg liker at alle er så hyggelige, sier hun. 

– Det kommer stadig flere kvinner inn i bransjen. Her en dag sjekket jeg inn samtidig med fire andre kvinnelige piloter, to av dem kapteiner.

Eriksson skal snart i gang med Airbus-opplæring, og etter det håper hun på flere tiår med flygning, til hun en dag blir en erfaren veteran som forteller historier fra sine glansdager i lufta. 

– Det kjennes som om jeg har kommet hjem, sier hun. 

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk