/\

ANNONSE

En konsert i  San Franciscos Golden Gate Park.
En konsert i San Franciscos Golden Gate Park.

Reisemål

La kjærligheten strømme i San Francisco

I år feirer San Francisco at det er 50 år siden Summer of Love-festivalen. Tar du turen, må du ikke glemme å ha blomster i håret.

På 1960-tallet var bydelen Haight-Ashbury i San Francisco selve navet i den psykedeliske, motkulturelle bevegelsen. Den var også episenteret for den banebrytende Summer of Love-festivalen, som gikk av stabelen i 1967.

Nærmere 100 000 unge mennesker, musikere, kunstnere og nysgjerrige middelklasseturister kom til byen for å legge ut på en kreativ oppdagelsesreise i selvet, og ikke minst for å oppleve en seksuell og åndelig ­oppvåkning, ofte godt hjulpet av psykedeliske stoffer. Det hele i den universale kjærlighetens og fredens ånd. 

I år kan du gå i disse hippienes, eller blomsterbarnas, fotspor på den organiserte rundturen Haight-Ashbury Flower Power Walking Tour. Den organiseres av Sunshine Powers, som selv er bosatt i bydelen og går under navnet «Sunny» blant innbyggerne i Haight. Ikke bare viser Sunny deg alle stedene som knyttes til mange av de berømte musikerne fra den gang da, ­hun legemliggjør også brorparten av ideene som blomstret på den tiden, og som fortsetter å forme det urbane stoffet byen er laget av.

Viktorianske hus i bydelen Haight-Ashbury. Foto: Getty Images

Et av stoppestedene på turen er The Red House, som ga navnet til låta ved samme navn av Jimi Hendrix, som tidligere holdt til i nabolaget. The Red House er et rosa hus der Janis Joplin og The Grateful Dead bodde, og der et originalmaleri i rødt og hvitt, malt av rockeplakatkunstneren Stanley Mouse, kan skimtes mellom steintrappene.

Turen går også innom stedet der The Free Store opprinnelig lå, drevet av aktivistgruppen The Diggers i 1967. De fikk sitt navn dels for å hedre den engelske anarkistgruppen ved samme navn fra 1600-tallet, og dels fordi de mente at alle skulle ha sin «dig». The Diggers mente at frihet kun var mulig ved å gi avkall på penger og den sosiale innflytelsen og hierarkiene som følger i pengers kjølvann. I løpet av Summer of Love delte The Free Store ut gratis dagligvarer, inkludert gratis mat, i bytte mot andre gjenstander eller tjenester.

– Summer of Love ville ikke latt seg gjennomføre uten The Diggers, forklarer Sunny. – De bakte brød stående i kaffebokser i ovnene, slik at de fikk plass til så mange som mulig. Gjorde du tre bokser rene for dem, fikk du en brødleiv som takk for hjelpen.

Sunny var ikke født enda sommeren 1967, men foreldrene hennes ble kjent i San Francisco det året, og Sunny går helt opp i å leve etter datidens fellesskapsånd. 

Fra topp til tå er hun kledd i batikkmønstrede klær, supplert med røde ankelboots i semsket skinn, fjærpynt i lyse ­farger i ørene og lys, skimrende øyenskygge fra sitt eget merke. Hun er medeier i klesbutikken og møteplassen Jammin on Haight og sitter i styret i Taking it to the Streets, en ny organisasjon som hjelper hjemløse barn i Haight-Ashbury. På fritiden holder hun kurs i lokalhistorie.

– Det som skjedde her i for femti år siden, forandret oss og lokalsamfunnet vi lever i, forklarer hun. – Jeg mener at det er vår plikt som medlemmer av et så fantastisk lokalsamfunn, ikke bare å hedre det, men også å skape de neste 50 årene.

Guiden Sunshine Powers (t.h.).  Foto: Jennifer Martiné

Sunnys favorittstopp på turen er Haight Ashbury Free Medical Clinic, det første politisk og religiøst uavhengige sykehuset i USA. Det ble etablert i 1967 for å hjelpe unge mennesker i byen som slet med narkotikamisbruk, psykiske lidelser, kjønnssykdommer og generelt dårlig helse. Den dag i dag tilbyr det fortsatt sine tjenester på to steder i byen og er modellen for gratissykehusene i hele delstaten.

– Helsetjenester bør være en rettighet, ikke et privilegium, sier Sunny da hun stanser og blir stående ved skiltet foran sykehuset. – Hvis vi ikke kurerer hjemløshet og avhengighet og hjelper mennesker med psykiske lidelser, vil vi heller ikke utvikle oss videre som et samfunn. Er det ikke samfunnets rolle å videreutvikle seg?

San Francisco har en lang tradisjon for å omfavne mangfoldige grupperinger. Året etter det store gullrushet i 1849, økte byens innbyggertall fra 1000 til 25 000 med tilflyttere fra mange forskjellige land og kulturer. Men det var beatnikene, en generasjon forfattere som brøt med litterære konvensjoner for å utforske kontroversielle temaer som narkotika, seksualitet og usedelighet, i en stil de kalte «naken selvutfoldelse», som banet vei for 1960-tallets motkultur. Beatnikene kom til San Francisco på 1950-tallet og slo rot i byen. 

 

Journalisten Joel Selvin Foto: Jennifer Martiné

Journalisten Joel Selvin har dekket popmusikk for San Francisco Chronicle siden 1970 og har skrevet flere bøker om musikk. Han forteller at beatforfatteren Jack Kerouacs roman På kjøret (On The Road), som er basert på forfatterens musikk- og narkotikapåvirkede reiser rundt omkring i USA, var fyrtårnet som lokket mange av kunstnerne til byen.

– Da jeg skrev boka Summer of Love, snakket jeg med 200 musikere, forteller Selvin. – Over 95 prosent av dem kom fra andre steder, men alle som én kom de til San Francisco på grunn av På kjøret.

En av nøkkelhendelsene som tente gnisten i massene av mennesker som oppsøkte byen sommeren 1967, var The Love Pageant Rally i januar 1967, som fikk stor presseoppmerksomhet. Happeningen var en ­protest mot kriminaliseringen av LSD. Den påfølgende samlingen Human Be-In, som ble arrangert i Golden Gate Park, tiltrakk seg 20 000 mennesker som henga seg til musikken i en tåke av røkelse og marihuanarøyk. Det var her den amerikanske psykologen og talspersonen for psykedeliske stoffer Timothy Leary uttalte den ikoniske setningen «Turn on, tune in and drop out».

Sent på 1960-tallet:  Demonstrasjon mot Vietnam-krigen ved Golden Gate Park. Foto: Getty Images

Media og den store offentlige interessen for hippiemotkulturen fikk ytterligere bensin på bålet av Monterey Pop Festival, med artister som The Jimi Hendrix Experience, bandets første store opptreden i USA, den lokale Haight-musikeren Janis Joplin, The Who og Otis Redding på programmet. Festivalen gikk av stabelen på Monterey County Fairgrounds 190 kilometer sør for San Francisco i juni 1967, samme helg som de fleste skolene stengte for sommeren.

Til tross for tåkestrømmen av tilsynelatende spontane konserter, en masse LSD og suppe fra Diggers har Haight-mannen Kurt «Crowbar» Kangas mange minner fra Summer of Love.

– Det ble arrangert konserter i ett kjør. Det spilte egentlig aldri noen rolle hvem som spilte. Viktigst av alt var at venner kom sammen, sier han. – En av de mest minnerike hendelsene var da Jimi Hendrix spilte i Pan Handle ved Fell St og Clayton, dette var før noen visste hvem han var. Alt vi kunne si, var: «Dæsken. Den karen kan spille gitar!» 

I likhet med så mange andre som bodde i Haight på denne tiden, bakte Crowbar brød for The Diggers og solgte The San Francisco Oracle, et undergrunnsmagasin som kombinerte p­oesi, spiritualitet og multikulturelle interesser med psykedelisk design. Magasinet både gjenspeilet og formet det motkulturelle fellesskapet i Haight.

Da Oracle-redaktøren Allen Cohen gikk bort i 2004, tok enken hans, Ann Cohen, over roret. Hun er selv kunstner og tidligere lærer. I dag holder hun sekstitallets ånd i hevd blant de lokale kunstnerne. Hun styrer magasinets årgangsarkiv fra sitt studio i Chinatown.

Ann Cohen maler på Caffe Trieste. Foto: Jennifer Martiné

Over en kopp grønn te, omgitt av hennes øyeblikksmalerier av musikere i aksjon, blar Cohen og jeg gjennom de fargede magasinene med psykedeliske forsider og titler som «The Aquarian Age», «Indian Issue» og «Psychedelics, Flowers and War».

Innimellom alle forsidene, artiklene og intervjuene, som ble transkribert ord for ord for å unngå en fordreining av budskapet, finner vi håndtegnede annonser fra lokale matbutikker, annonser der band søker musikere og kunngjøringer om homofile dansearrangementer samfunnshuset klokken 19.30.

– Jeg tenker på San Francisco som et eneste stort fellesskap, sier hun. – Når vi kommer sammen, når vi godtar mangfoldet av mennesker, blir vi friskere. Når du er fornøyd med deg selv, klarer du deg bedre. Det å være åpen for mennesker som er annerledes, er noe vi har tatt med oss fra sekstitallet. Disse frøene spirer fortsatt.

50-årsjubileet for Summer of Love feires hele året gjennom med utstillinger, gatefester og konserter i San Francisco. Men innflytelsen fra sekstitallets alternativkultur og Summer of Love finner du overalt i det urbane San Francisco, til enhver tid.

 

Hippier på et hjørne i Haight and Ashbury Streets, selve episenteret under Summer of Love, i San Francisco, California i mai,, 1967. Foto Getty Images

Byen har iverksatt en lang rekke progressive tiltak for å bekjempe rusavhengighet, og gjennom programmet Healty San Francisco får innbyggere som ikke har sosialforsikring, tilgang til helsetjenester de har råd til. San Francisco er også friby for illegale innvandrere, som ikke kan saksøkes innenfor byens grenser. Folsom Street Fair, kjent som verdens største lærhappening, lokker lærfetisjister fra hele verden til byen. Og på Castro Street Fair, som arrangeres i en bydel der fotgjengerfeltene er malt i alle regnbuens farger, feires lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter.

– Siden Summer of Love har vi i San Francisco alltid vært åpne for kjærligheten, erklærer Sunny Powers. – Enten det er innsatsen for homofile partnerskap eller likeverdighet det dreier seg om, grunntanken har alltid vært å la folk være folk.

Det er dette San Francisco står for. Det er uvesentlig hvordan du ser ut, det som betyr noe er hva du gjør. Er du et godt menneske, vil San Francisco være god mot deg. 

Tekst: Gemma Price

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk